Tise som plattformtjeneste

Etter endt forelesning med Arne Krokan den 19. januar har vi fått i bloggoppgave å skrive om en valgfri plattformtjeneste. Til denne oppgaven har jeg da valgt å bruke «Tise», en norsk plattformtjeneste som jeg spesielt har brukt siden lansering i 2016 til kjøp og salg av klær, og som de fleste i Norge har kjennskap til.

Tise - Second Hand Treasures
Bilde: https://www.tise.com/

Hva er en digital plattform?

Før vi kan forklare hva «Tise» er, må vi kunne redegjøre for begrepet digital plattform. Estudie.no forklarer digitale plattform som en forretningsmodell framfor teknologi. Grunnen til at de ses på som en forretningsmodell er fordi de er verdiskapende i form av at de kan fremme transaksjoner mellom to eller flere uavhengige ledd som f.eks. forbrukere og leverandører, eller andre grupper.

Tise

Tise er en norsk plattformtjeneste som legger vekt på at man kan drive med kjøp og salg av varer, spesielt klær eller andre varer. Gratisappen som kom ut i 2016 ble laget for at norske brukere kan lett drive med «second-hand shopping», i tillegg til at det legges fokus på bærekraft siden brukerne kjøper varer av andre mennesker, framfor i butikk.

Hvordan bruke Tise?

For å bruke Tise og komme inn i markedet må man først opprette en bruker, som blir laget når man logger inn med sine Facebook-profil. Brukeren på Tise som blir opprettet henter inn informasjon fra Facebook der blant annet navn og profilbilde blir brukt for å identifisere seg blant andre på appen.

Dersom man ønsker å selge noe på Tise etter opprettet profil kan man legge ut en annonse der man har muligheten til å legge tittel, informasjon og produktbilder. Det som skiller Tise fra mange andre kjøp-og-salg plattformer er muligheten for å legge til hashtagger i annonsene sine. Dette gjør det mulig for andre brukere å finne annonsen ved å søke på en valgt hashtag, noe som kan minne om Instagram-appen. I tillegg til hashtags er det flere funksjoner som ligner Instagram, som f.eks å følge andre brukere, like annonser og sende direktemeldinger.

Skjermbilde fra Tise, der vi ser en annonse på min feed. Samme funksjoner som på web som i app.

Tise sine aktører

Med utgangspunkt i kjøp og salg mellom andre brukere har denne norske plattformtjenesten også noen andre aktører.

Blant annet har Tise en type saldo som man får ved salg, eller kjøp av varer. «Tise-cash» som denne saldoen heter kan man videre bruke i Tise sin «butikk» der Tise tjener penger ved at samarbeidende partnere legger ut reklamer og tilbud.

Skjermbilde av Tise sin egne butikk kalt “Cash Store” der man kan bruke “Tise-Cash” på de ulike tilbudene. Samme på web som i app.

Som en app der synlighet er viktig for at annonsen har større sjanse for å bli solgt kan man tegne et medlemskap om man ønsker det. Med et medlemskap kan annonsene man legger ut få en «betalt plassering» over andre annonser, som gjør den mer synlig når man søker etter noen varer.

Transaksjonskostnader

I boka «Nettverksøkonomi» kommer Arne Krokan fram med at transaksjonskostnader som kan påvirke forbrukernes valg, kan deles inn i seks ulike typer. (Krokan 2013)

Søkekostnader: Handler om å kunne finne fram til alle eller de mest aktuelle alternativene. I en app som Tise der alt kan bli solgt, vil det være fornuftig å kunne ha en søkemaskin med mange muligheter slik at man kan spare tid. Med en søkemaskin der man kan finne fram i ønsket størrelse, prisklasse, kategorier og mye mer blir det lettere å finne fram de relevante alternativene.

Informasjonskostnader: Handler om å skaffe aktuell informasjon som er relevant ut ifra de ulike alternativene man har. Tise har gjort dette med å skaffe informasjon på appen på en måte som er lettere, systematisk og kjappere når man får muligheten til å filtrere slik at man finner det man er ute etter. I tillegg så får man fort informasjon om et produkt uten å måtte klikke seg inn for å lese ved at man kan legge til informasjon i annonsebildene, slik får kjøperen kjapp og nødvendig informasjon rundt de relevante annonsene.

Forhandlingskostnader: Disse kostnadene oppstår når vi forhandler om leveransevilkårene. Med utgangspunkt i Tise, som er en app for kjøp-og-salg mellom personer vil det være mange muligheter for forhandlinger om pris og annet gjennom direktemeldinger, dersom man ønsker eventuelt å prute, eller komme til enighet om en leveransemetode med selger.

Beslutningskostnader: Etter å ha gjort seg forstått med leveransevilkårene, er beslutning et valg i kjøpsprosessen som kommer etter. Siden Tise benytter seg av «Safe Payment» som en betalingsmetode, så sikrer man at begge parter får det de blir enige om. På denne måten jobber Tise med at svindel og andre risikoer minsker slik at handelen blir tryggere.

Evalueringskostnader: I etterkant av kjøp eller salg av vare har man mulighet til å kunne gi tilbakemelding eller evaluering. I Tise kan man gi en slags rating til selger, som gir dem en score. Dersom en selger har en høy score vil den gode evalueringen skape et godt omdømme for andre som ønsker å kjøpe varer fra selgeren.

Tvangskostnader: Hvis det er noe galt som skjer, som om varen ikke er som beskrevet, varen kommer ikke frem, problemer med betaling eller mer, så har man mulighet til å kontakte Tise å få hjelp. I en situasjon der man oppstår problemer gjennom bruk av Tise sin «Safe Payment» så har Tise mulighet til å prøve å løse situasjonen. Ved bruk av andre betalingsmetoder som Vipps, bankoverføring osv. så gjelder forbrukerkjøpsloven i situasjonen.

I oppsummering synes jeg Tise løser de transaksjonskostnadene på en god måte slik at brukerne får en god opplevelse ved bruk av appen. I tillegg til at bærekraft er i fokus, har de et enkelt og appellerende oppsett som kan være tiltrekkende for fremtidige brukere.

Kilder:

Krokan, Arne. 2013. “Nettverksøkonomi” 1. utgave. Oslo: Cappelen Damm AS.

https://tise.com/

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *